Repetisjonsspørsmål fra Spenn 2 (Vg2)

I dette innlegget tenkte jeg å bare legge til repetisjonsspørsmål fra Vg2-boken, Spenn 2. Det blir ikke mange, men litt repetisjon er jo bedre enn ingenting. Siden jeg alledere har lagt ut repetisjonsspørsmål fra middelalderen, går jeg videre til Renessansen.

Begynner med side 34, tett på teksten:

1. Hvorfor er epokebegrepene middelalder og renessane så problematiske?
   Middelalderen har et sårlig rykte, og vi har alle hørt om "den mørke middelalderen". Folk forbinner ofte overtro, inkvisisjon, kjetterbål og hekseprosesser med middelalderen. Renenssansen forbinder folk med humanisme, kreativitet, vitenskak og fornuft. Og dette er forsåvidt helt riktig, for renesanssen skapte en revolusjon innen bildekunst og arkitektur. Faktaen som mange ikke er heklt klar over er at hekseprosessene var mye mer vanlig på 1500-tallet, altså 100 år etter at renesanssen startet. I tillegg var inkvisisjonen like aktiv i renesanssen som i middelalderen. Dette viser hvor problematisk det kan være å dele epokene i kronologisk rekkefølge akkurat der skillen går.
    
2. På hvilken måte kom Platon til å inspirere til den naturvitenskapelige revolusjonen i renesanssen?
   Renessansen betyr gjenfødelse. Det var gjenfødelsen av antikken. Etter at det kristne imperiet i øst, nåværende Tyrkia, hadde falt for muslimene i 1453, kom en strøm med flyktninger til Vesten. disse hadde med seg manuskripter av greske antikke forfattere. Det var spesielt mange ukjente Platon-tekster. Platons tekster var så popluære på denne tiden fordi han hadde nemlig en idee om at virkeligheten er delt inn i to nivåer: det vi kan sanse og det som er skjult (den okkulte virkeligheten). Platon mente ikke at verden er slik man ser den ved første øyekast, altså slik den umiddelbart framtrer. han ville forbi det sansbare og stimulerte filosofene og vitenskapsmennene til å grave seg ned i den dypere virkeligheten. Platon ville til kjernen av tingene, i motsetning til Aristoteles som beskrev verden slik den umiddelbart ble oppfattet.
    
3. Hvordan er sammenhengen mellom amgi og astrologi - og naturvitenskap?
   Astrologi var et tidlig forsøk på å gi naturlige forklaringer på hvordan ting i verden henger sammen og påvirker hverandre. Magiens hensikt var å påvirke naturen. Dersom magikeren kunne forstå kreftene som hadde innflytelse på naturen, kunna han også manipulrere den. Både astrologi og magi brøt inn i Guds skaperverk. 
   
4. Hva karaktiriserer den nye naturviteskapelige metoden og det nye verdensbildet?
   Den vitenskapelige revolusjonen i renessansen ble kalt "Den kopernikanske vendign". Den fikk dette  navnet da polakken Nicolaus Copernicus skrev en bok om at sola er universets sentrum, ikke jorden. Påstanden hans ble belagt med observasjoner av planetbevegelser. Den nye naturvitenskapelige metoden gikk ut på å gå ut i naturen og forske den, ikke bare begrave seg i gamle tekster i en lesesal. 

    

    

   Giorgione: Stormen, tidlig på 1500-tallet.

Så går jeg videre til Barokken, "De store motsetningenes tidsalder". Side 53, Tett på teksten:

1. Hva er en eneveldig styreform?
   Enevelde er absolutt monarki. Det vil si at en monark har all makten i landet helt alene. En monark kan for eksempel være en konge, keiser, dronning, hertug eller fyrste.
   
2. Forklar begrepet jammerdalisme.
   En kvinne med navn Engelbretsdotter, hadde kjent døde tett på kroppen. hun uttrykte en utbredt forestilling, nemlig at verden var som en jammerdal. Troen ble veldig viktig her, og det var mange som søkte tilflukt i vissheten om at frelsen kunne føre til et bedre liv etter døde. sammen med denne "jammerdalismen" vokste det også fram en annen og motsatt holdning til livet, nemlig "grip-dagen-mentalitet". det gjalt å bruke mulighetene mens e var der.
   
3. Hva er likheten mellom Hobbes' menneskesyn og den kristne forestillingen om arvesynden?
   Den kristne forestillingen om arvesynden gikk ut på at synden ble en del av menneskenaturen etter syndefallet. Den engelske filosofen thomas Hobbes hevdet at mennesket ennå befant seg i naturtilstanden, og at mennesket, akkurat som dyrene, var styrt av selvoppholdelsesdrift og frykt. mennesket var fra naturens side "kodet" til å handle på tvers av fellesinteressene i samfunnet hvis det følte seg truet. "Alles kamp mot alle".

   

   Rembrant van Rijn: Dr. Tulps anatomiforelesning, 1632

Det var det jeg rakk av repetisjonsspørsmål akkurat nå. Kanskje kommer det flere, og da starter jeg med Det moderne prosjektet!

Repetisjon av Opplysningstiden, pensum Vg2

I dette blogginnlegget tenkte jeg å repetere kort om opplysningstiden med Ludvig Holberg i sentrum. 

 
Opplysningstida var starten på det moderne prosjektet. På denne tiden begynte vitenskapsmennene å bevise teoriene sine som sa imot religionenes tro. For eksempel ble det bevist at jorden var rund. Dette førte til at flere ble humanister og mistet troen på det religionene hadde å si. I Norge var det derfor kirkene som ble truet. En viktig person som levde i denne tidsepoken er Ludvig Holberg. Han levde fra 1684 til 1754, og var nordens strørste forfatter på 1700-tallet. 

Ludvig Holberg ble født i 1684 i Bergen og han døde i 1754 i København. Han oppholdte seg i København i hele sitt voksne liv, og han ble professor på universitetet i den dansk-norske hovedstaden. Som ung dro han på en del reiser i Europa, spesielt reiste han til England og Frankrike.  Ludvig Holberg er kjent for å være en vitenskapsmann, dikter og klassisist, og som en essayist. På turene sine til Europa kom han i kontakt med litterære og filosofiske strømninger, klassisismen og opplysningsfilosofien. Holberg blir sett på som den viktigste representanten for disse strømningene i Danmark-Norge på 1700-tallet. 

Som vitenskapsmann, skrev Holberg mye om historie og samfunnskunnskap. Holberg var en historieforteller og han ønsket å underholde og å popularisere. Han var en flink vitenskapsmann, og i to av historieverkene sine forteller han om store menn og kvinner som har påvirket historiens gang.

Diktningen til Holberg var ofte inspirert av romerske forfattere, som Horats, Plautus og Vergil. For klassisistene var det greit å låne og bearbeide en annens verk dersom det ble et godt resultat. I komedien Den Stundesløse, har Holberg lånt deler av handlingen fra en annen dikter, Molière. I tekstene sine gjør alltid Holberg seg alltid til talsmann for den gylne middelvei, og han protesterte mot barokkens språklige utskeielser. Holberg mente at man ikke måtte være for opptatt av regler slik at publikum kjedet seg. Det var nødvendig å blande inn litt “galskap” for å gjøre teksten morsom og underholdene. 

Ludvig Holberg

 

Erasmus Montanus (1731) er en komedie skrevet av Ludvig Holberg. Hovedpersonen Erasmus må velge mellom å få gifte seg med sin forlovede Lisbed eller oppgi sin overbevisning om at jorda er rund. Selv om Erasmus mener jorda er rund, noe som er riktig, framstår han likevel som latterlig. Når Holberg skriver om at Erasmus mener moren sin er en stein fordi hun ikke kan fly, kritiserer Holberg samfunnet i flere retninger. både det sneversynte bondesamfunnet og det lærde snobberiet ved universitetene. 

Repetisjon av Renessansen, Pensum Vg2

I dette blogginnlegget tenkte jeg å repetesere kort om renessansen og se forskjellene den har med epoken før, middelalderen. 

Renessansen oppsto i Italia på rundt 1350-tallet. Ordet renessansen betyr gjenfødelse. Tidsepoken har fått dette navnet fordi den gresk-romerske delen av antikkens kunst og kultur var forbilder. Og den klassiske europeiske kulturens forfattere, tenkere og kunstnere ble grundig studert og kommentert. Renessansens forfattere, tenkere og kunstnere etterlignet dem.

I middelalderen var Gudstro en forutsetning. Mennesket ble sett på som uviktig og livet var en mellomstasjon på vei til himmelen. I tillegg var Gud i sentrum. I renessansen bygget tenkningen videre på antikkens tro på menneskets muligheter. Mennesket ble betraktet som fritt, verdifullt og uavhengig. Man var mer opptatt av mennesket og det menneskelige. Enkeltindividet var i sentrum, og det ble fokusert på menneskekroppens skjønnhet og nøyaktig gjengivelse av virkeligheten. (nakne kropper og anatomistudier). 

Kort oppsumert:

Middelalderen:

• Mennesket = lite og syndig
• Gud i sentrum
• Dogmatisk vitenskap og overtro
• Stengt regulert religiøst liv
• Snirklete gotikk
• Kunstferdig kunst 
• Underdanighet og  ydmykhet

 Renessansen:

• Mennesket = verdig og fritt
• Individet i sentrum 
• Empirisk vitenskap 
• Toleranse
• Rene, enkle linjer og symmetri
• Naturtro gjengivelse
• Skaperevne og kreativitet

 

I renessansen ble de første essayene skrevet. Michel de Montaigne (1533-1592) var den første som brukte betegnelsen essays om sine teksten. Essay kommer fra ordet Essai som betyr forsøk, prøve, eksperiment, øvelse, utkast, skisse og evt. selvtest. Det er en retorisk skrive måte der skrivere ønsker å overbevise.

Montaignes metode var:

Hvis man ønsker å undersøke et objekt i endring, må man selv ta innover seg denne endring à formen følger tilfeldighetens vei, sin egen indre rytme à leseren blir dratt med i lesingen av teksten; han må stoppe opp, legge til, tenke selv, danne seg egne meninger, fortsette refleksjonen.

Essays er som en samtale, og man skriver som man snakker. Det er personlig, ulærd, spontant og ironi er et brukt virkemiddel. Forfatteren er ydmyk og undrende, aldri skråsikker. Det er en rødt tråd gjennom hele teksten, men avbrekk som fortellinger og sitater er fult lovelig og naturlig i en slik tekst. Det er en personlig tekst med spontant stil som ligger tett på dagligspråket.  Essays er fagtekster med personlige preg. 

Hva vil det si å skrive et essay?

"Essayskrivinga handlar om å trenga gjennom hidringane både i og utanfor seg sjølv. Målet er ikkje å stadfesta det ein allereie veit, men å vinna ny erkjenning."

- Solveig Aareskjold, essayist.

Repetisjon av Middelalderen, pensum Vg2

Muntlig eksamen nærmer seg og det er ikke umulig at jeg kommer opp i norsk muntlig. Derfor blir denne dagen brukt til repetisjon av det vi lærte i Vg2. Jeg tenkte å repetere middelalderen (ca. 500 til ca. 1500 e.Kr.). 

Jeg har gjort noen repetisjonsspørsmål tilhørende denne tidsepoken fra Spenn 2, læreboken for Vg2-elever:

Tett på teksten, side 16

1. "I middelalderen var Europa dominert av en internasjonale kultur. Kirkens ritualer, og de som skrev, benyttet seg i stor grad av latin. Den kristne tro var fundament for folks oppfatning av livet og verden. Å stå utenfor det religiøse fellesskapet var praksis umulig. Ingen satte spørsmålstegn ved Guds eksistens, den ble tatt for gitt."
   Jeg tenker at middelalderen var så dominerende fordi det var rundt den tiden kristendommen kom til Norge.
    

2. Menneskene som levde i middelalderen trodde de levde mellom de onde og de gode. Derfor var kirken en redning. De hjalp folk med å ikke komme på villspor bort fra det kristne fellesskapet. Derfor var bønn en veldig viktig ting for menneskene på denne tiden. Folk trodde på engler, demoner og overnaturlige vesener.
    

3. Middelalderens kosmologi var for det meste ikke hentet fra den kristne vitenskapen. Her var jorden universets sentrum og det var ca. 6000 stjerner som var festet til bevegelige krystallsfærer. Det var også slik at alle fysiske fenomener var satt sammen av de fire elementene: ild, jord, vann og luft. På denne tiden var det Aristoteles som var den dominerende naturviteren. Hans forklaringer på ting var sett på som den endelige sannheten.
    

4. Gotikken begynte i Frankrike på 1100-tallet. Den sprette seg fort til resten av Europa. Gotikken er en tid som handler om kunst og arkitektur, men den skapte også en ny forståelse av Kristus. Den seirende himmelkongen med krone og sverd ble byttet ut med den lidende Kristus på korset. Meningene om Maria ble også erstattet her. Maria-dyrkelsen ble noe nytt - folk ville heller snakke med en kvinne enn Guds egen sønn. På denne tiden handlet kristendom om å ta opp gammel synd (Abélard fra Frankrike fant opp dette).
    

5. Abélard sin historie er en fortelling om et levende menneske på godt og vondt. Han er den første personene fra middelalderen som vi virkelig får et nært inntrykk av. Det skyldes mye av at han skrev en personlig beretning om sitt liv der han forteller en dramatisk historie. Sentralt i historien står hans kjærlighet til Héloïse.   
    

6. I boka "Kongespeilet" står det at kongen må opptre i tråd med Guds lov. Kongen var nemlig Guds stedfortreder på jorda, og lydighet mot øvrigheten var lydig mot Gud. Derfor var kongen rettferdig.
    

7. Det religiøse livet i Norge var styrt av kirken. Men det var liten tilgang på bibelen, og andre bøker, og det var mange som ikke kunne lese eller skrive. Kirkeårets faste merkedager ble også regulert utfra livssyklusen. Det personlige engasjementet var dermed mindre relevant. 

Middelalderen er delt inn i tre avsnitt: tidlig middelalder, høymiddelalder og senmiddelalder.

Den tidlige middelalderen kjennetegnes ved økonomisk nedgang. Andre kjennetegn er folkevandring, uro og kulturell stagnasjon. I tillegg er det verdt å legge merke til at jordbruk og selvforsyningshushold dominerte.

Høymiddelalderen faller sammen med pavekirkens glansperiode og kampen mellom verdslig og geistlig makt, korstogene og europeisk ekspansjon (vekst i handel og byutvikling og fremveksten av et fastere statssystem i Europa).

Senmiddelalderen betraktes som en oppløsningstid der befolkningen reduserte katastrofalt og nedgangen i handel og jordbruk var drastisk. Den økonomiske krisen rammet de jordeiende gruppene i samfunnet.

Litteraturen i middelalderen besto av religiøse skrifter. Tekstene dekket de ytterste hellige skriftene til de mest frodige profan, og de berørte alt i mellom. Latin var fellesspråket fro middelalderens skrifter, selv om de fleste snakket morsmålet sitt fremfor latin.

Norrøn litteratur hører til under middelalderen. Et eksempel på en saga som vi leste og arbeidet grundig med i Vg2 er Saga om Gunnlaug Ormstunge. Denne sagaen handler om unge Gunnlaug som drar fra Island på besøk hos konger og ætter i Sverige og  England. Han reiser på disse reisene for å bevise at han er mann nok til å ta Helga den fagre, sin barndomskjærlighet, til kone. På turen møter han Ravn Ånundsson som også er fra Island. De to har en hyllingsdikt-konkurranse foran svenskekongen Olav. Gunnlaug vinner og Ravn sverger hevn. Ravn drar tilbake til Island og gjør krav på Helga, som egentlig var lovet bort til Gunnlaug om han kom tilbake etter tre år i utlandet. Gunnlaug kommer for seint hjem. Når han kommer hjem er det bryllupsdagen til Ravn og Helga. Sagaen ender med at Gunnlaug og Ravn drar til Norge for å gå holmgang, en kampform islendingene hadde forbudt. Ravn blir drept av Gunnlaug, men Gunnlaug har så store skader at han dør tre dager etter slåsskampen. Helga gifter seg med en annen, men dør tidlig.

Holmgang mellom Gunnlaug og Ravn.

En annen tekst fra middelalderen vi arbeidet med i Vg2 er Pierre Abelard. Pierre Abelard (1079-1142) og Heloïs (1101-1164) var middelalderens mest berømte og mest skandaløse kjærlighetspar. De fikk et forhold med hverandre da hun var 17 og han var 39 år gammel. Abelard var på det tidspunktet Frankrikets mest kjente intellektuelle, og en glitrende debattant. Filosofisk var han opptatt av fornuftens evne til å si noe om troens innhold. Abelard skapte en ny kristendomsforståelse der han la mer vekt på Kristi kjærlighet og mindre vekt på Guds sønn som mektig himmelkonge. Heloïse var en ung og veldig begavet jente som var interessert i lærdom. hun beundret Abelard grenseløst. de ble kjent med hverandre og Heloïse ble gravid. Det var en skandale! Abelard presset henne til å gå i kloster og der ble hun resten av livet. brevvekslingen mellom de to ble stående som en av de mest personlige tekstene fra middelalderen. det er både ridderddiktningens syn på den umulige kjærligheten og romantikkens tro på den store kjærligheten. 

  

 

Skjønnlitterært program

Jeg har ikke skrevet et innlegg for hver av dagene vi har arbeidet med gruppearbeidet, så jeg får ta alt i ett.

Jeg er er på gruppe med Tuva, Nina og Ingerid. Temaet vårt er Kjærlighet. Det er et stort tema, men har bestemt oss for å fokusere på lidekskapelig og romantisk kjærlighet, ubesvart kjærlighet og homofil kjærlighet.

Dag 1: Vi arbeidet i slutten av norsktimen, Her kom vi fram til noen av tekstene vi skal folkusere på: Romeo og Julie (dødssenen) og et dikt av Henrik Wergeland. Vi har også bestemt oss for å ha med to sanger.

Dag 2 (8.mars): Vi arbeidet etter skolen. Vi har laget en video av det. Filmen inneholder også hva vi gjøre dag 3.

http://www.youtube.com/watch?v=uhzqzsjvkc0

Dag 3 (11. mars): Tuva var på fysikktur så det var bare Nina, Ingerid og jeg som fikk jobbet med oppgaven. Denne dagen filmet vi Romeo og Julie og vi fikk et klarere bilde av hvordan presentasjonen skulle se ut.

Dag 4 (12. mars): Tuva var fortsatt på tur med fysikken. Vi andre møttes før skolen og filmet en scene til og tok noen bilder.

http://www.youtube.com/watch?v=GmedLaB8wGw

Dag 5 (17. mars): Siste dag før presentasjon. Vi øvde flere ganger på programmet vi har satt sammen og skrevet de siste replikkene.

Vi har jobbet masse induviduelt også uteom de dagene vi har vært sammen. Vi har laget et dokument som alle kan redigere og har derfor skrevet litt på det alle sammen som vi ønsker. Alle har deltatt på det som er skrevet og alle sier like mye. 

Jeg synes dette har gått kjempebra! Er veldig fornøyd med gruppen og innsatsen. Alle har deltatt og gjort sitt og vel så det.

 

(Bildene er ikke mine. Funnet på nette ved søk av 'kjærlighet')

 

Det moderne prosjektet

Les Grip teksten s. 31−36 og skriv ein korttekst om Henrik Wergeland og Det moderne prosjektet. Ta utgangspunkt i teksten Dovenskab i Regnveir (s. 337 i Grip teksten) og vis korleis Noregs betydeligaste diktar i den romantiske perioden også sto for idear som høyrer heime i det moderne prosjektet. Teksten skal skrivast på bokmål og leverast inn på ITSL i mappa Andre oppgåver.

Henrik Wergeland og det moderne projektet

Det er fire kjennetegn fra 1700- til 1850-tallet som beskriver hva det moderne prosjektet er - frihet, fornuft, opplysning og fremskritt. Tanken om at du kunne bestemme  over deg selv, og være et fritt menneske, slo fler og fler mennesker på denne tiden. Like rettigheter for alle mennesker henger sammen med menneskerettighetene og ble utarbeidet og satt ut i livet på 1700-tallet. Fornuften er det andre kjennetegnet for det moderne prosjektet, og gikk ut på hvordan man kunne få et bedre liv ved å bruke logikk, argumentasjon og bevisførsel. Det oppsto også en sterk tro på nytten av kunnskap og opplysning på denne tiden, som er det tredje kjennetegnet. Opplysningen skulle man få gjennom skolegang, leksikon og andre bøker, aviser og tidsskrifter. Det siste kjennetegnet, fremskritt, er det som blir sett på som selve drivkraften i det moderne prosjektet. Det var på tide å vende blikket framover i tid, ikke gå tilbake til antikken eller renessansen.

Henrik Wergeland var en betydningsfull dikter fra romantikken, og mange av ideene og standpunktene han sto for hører hjemme i det moderne prosjektet. Gjennom livet kjempet Wergeland for kulturell og språklig løsrivelse fra Danmark, feiring av 17. mai og jøders rettigheter til adgang inn i Norge. Paragrafen der det står at jøder ikke var velkomne i landet, ble ikke endret mens Wergeland levde, men bare seks år etter hans død ble paragrafen endret på. Mange jøder i Norge satt stor pris på Wergelands innsats, og i dag er det fortsatt jøder som kommer for å legge blomster på graven hans.

Wergeland hadde også medfølelse for de fattige og han hjalp dem med å få sine rettigheter, og han var sterkt imot klasseskille - alle mennesker skal bli behandlet likt. Han sa det måtte skapes en ny samfunnsorden der embetsverk, militærvesen og alle produktive snyltere ble avskaffet, og at bønder, borgere og arbeidere ble bundet sammen av en ny brorskapsreligion uten dogmer og uten kirke. Bladet "For Arbeidere" ga Wergeland ut i 1840-årene, og en av tekstene hans, "Dovenskab i Regnveir", beskriver akkurat hvordan arbeidere hadde det på denne tiden. Wergeland gjorde mye for at arbeidere skulle bli behandlet på samme måte som andre borgere.

Selv om Wergeland ikke levde på de tidspunktene ideene hans ble brukt, har han likevel hatt stor innflytelse og betydd masse for landet etter hans død. Vi har 17. maifeiring, vi er ikke en del av Danmark lenger, jøder har adgang til landet, vi har likestilling mellom kvinner og menn, og mellom "klassene" i samfunnet. 

Realismen vs. Nyrealismen

Hva er forskjellen mellom realismen på 1800-tallet og naturalismen på 1900-tallet? 

En viktig forskjell er at samfunnsproblemene fikk en stor plass i skjønnlitteraturen. Det hadde skjedd et industrielt gjennombrudd i Norge på 1900-tallet, og det skjedde en økonomisk vekst. Det første til at folk flyttet inn til byene og det ble en stor økning i arbeiderklassen. Forfatterne på denne tiden skildrer hvordan arbeiderne hadde det der de også trekker inn moralske problemer til medmennesker og deres situasjoner. 

På 1800-tallet skjedde det mye. Det er på denne tiden det moderne samfunnet vokser frem og det blir mye konsentrasjon på menneskers frihet og selvstendighet. I litteraturverden ble det ofte skrevet om konflikter mellom menneske og samfunnet. Forfattere skrev om hvordan samfunnet hindret menneskenes frihet. Et godt eksempel på denne er konflikten vi finner i dramaet "et Dukkehjem" av Henrik Ibsen. Nora, som er hovedpersonen, sier: "...komme etter hvem som har rett, samfunnet eller jeg". 

Realistene trodde menneske kunne forme sitt eget liv ved å gjøre de riktige valgene, noe som er et veldig positivt menneskesyn. De ønsket å beskrive en virkelighet som fremsto mest mulig sann og troverdig. For å få dette best mulig fram, skrev realistene om troverdige personer i samtiden. De ble beskrevet slik av de ble sannsynlige for leseren, samtidig som de skulle kritisere større samfunnsgrupper og ikke enkeltpersoner. Derfor fikk karakterene egenskaper som gjorde dem til representanter for en gruppe. prester beskrev hyklerske, lærer som autoritære og dumme. Karakterene ble betegnet som "typer". Ved å gjøre dette, skapte forfatteren sympati eller antipati hos leseren, fordi leseren ledes til en oppfatning av hva som er rett og galt. Dermed viste realistiske kunstnere det paradoksale å komme med objektiv samfunnskritikk. 

På 1900-tallet ble det stilt samfunnsspørsmål, særlig spørsmål til skyggesidene ved det nyutviklede industrisamfunnet, og de sosiale og politiske spørsmålene blir satt i stort perspektiv. Realistene skildret "typene" sine, men nyrealistene kombinerte samfunnsskildringene med psykologiske skildringer med individet satt i fokus. Disse individene blir stilt ovenfor etiske valg, og man får se hvordan de takler dem. I tillegg kommer nye sosiale klasser med i litteraturen, og de blir skildret slik forfatterne kjenner dem av egen erfaring. Ingen detaljer blir utelatt i romanene. Dette er tiden der sannheten kom fram i litteraturen og de stusslige kårene ble ikke hemmeligholdt for resten av befolkning lengre. Et eksempel på dette er novellen skrevet av Amalie Skram, "Karens Jul". Dette er en novelle som handler om en ung jente, Karen, som har et nyfødtbarn men ikke noe sted å gå så hun oppholder seg i et ferjemannshus. Det er en politimann som finner henne og gir henne tillatelse til å bo der fram til julen. Når politimannen går forbi ferjemannshuset finner hun Karen og ungen hennes frosne og døde. Dette er tydelig en tekst fra nyrealismen fordi det blir ikkelagt skjul på hvor ille Karen har det. Den har en trist ende, i og med at Karen dør på selveste julaften.