Repetisjon av Renessansen, Pensum Vg2

I dette blogginnlegget tenkte jeg å repetesere kort om renessansen og se forskjellene den har med epoken før, middelalderen. 

Renessansen oppsto i Italia på rundt 1350-tallet. Ordet renessansen betyr gjenfødelse. Tidsepoken har fått dette navnet fordi den gresk-romerske delen av antikkens kunst og kultur var forbilder. Og den klassiske europeiske kulturens forfattere, tenkere og kunstnere ble grundig studert og kommentert. Renessansens forfattere, tenkere og kunstnere etterlignet dem.

I middelalderen var Gudstro en forutsetning. Mennesket ble sett på som uviktig og livet var en mellomstasjon på vei til himmelen. I tillegg var Gud i sentrum. I renessansen bygget tenkningen videre på antikkens tro på menneskets muligheter. Mennesket ble betraktet som fritt, verdifullt og uavhengig. Man var mer opptatt av mennesket og det menneskelige. Enkeltindividet var i sentrum, og det ble fokusert på menneskekroppens skjønnhet og nøyaktig gjengivelse av virkeligheten. (nakne kropper og anatomistudier). 

Kort oppsumert:

Middelalderen:

• Mennesket = lite og syndig
• Gud i sentrum
• Dogmatisk vitenskap og overtro
• Stengt regulert religiøst liv
• Snirklete gotikk
• Kunstferdig kunst 
• Underdanighet og  ydmykhet

 Renessansen:

• Mennesket = verdig og fritt
• Individet i sentrum 
• Empirisk vitenskap 
• Toleranse
• Rene, enkle linjer og symmetri
• Naturtro gjengivelse
• Skaperevne og kreativitet

 

I renessansen ble de første essayene skrevet. Michel de Montaigne (1533-1592) var den første som brukte betegnelsen essays om sine teksten. Essay kommer fra ordet Essai som betyr forsøk, prøve, eksperiment, øvelse, utkast, skisse og evt. selvtest. Det er en retorisk skrive måte der skrivere ønsker å overbevise.

Montaignes metode var:

Hvis man ønsker å undersøke et objekt i endring, må man selv ta innover seg denne endring à formen følger tilfeldighetens vei, sin egen indre rytme à leseren blir dratt med i lesingen av teksten; han må stoppe opp, legge til, tenke selv, danne seg egne meninger, fortsette refleksjonen.

Essays er som en samtale, og man skriver som man snakker. Det er personlig, ulærd, spontant og ironi er et brukt virkemiddel. Forfatteren er ydmyk og undrende, aldri skråsikker. Det er en rødt tråd gjennom hele teksten, men avbrekk som fortellinger og sitater er fult lovelig og naturlig i en slik tekst. Det er en personlig tekst med spontant stil som ligger tett på dagligspråket.  Essays er fagtekster med personlige preg. 

Hva vil det si å skrive et essay?

"Essayskrivinga handlar om å trenga gjennom hidringane både i og utanfor seg sjølv. Målet er ikkje å stadfesta det ein allereie veit, men å vinna ny erkjenning."

- Solveig Aareskjold, essayist.