Repetisjon av Opplysningstiden, pensum Vg2

I dette blogginnlegget tenkte jeg å repetere kort om opplysningstiden med Ludvig Holberg i sentrum. 

 
Opplysningstida var starten på det moderne prosjektet. På denne tiden begynte vitenskapsmennene å bevise teoriene sine som sa imot religionenes tro. For eksempel ble det bevist at jorden var rund. Dette førte til at flere ble humanister og mistet troen på det religionene hadde å si. I Norge var det derfor kirkene som ble truet. En viktig person som levde i denne tidsepoken er Ludvig Holberg. Han levde fra 1684 til 1754, og var nordens strørste forfatter på 1700-tallet. 

Ludvig Holberg ble født i 1684 i Bergen og han døde i 1754 i København. Han oppholdte seg i København i hele sitt voksne liv, og han ble professor på universitetet i den dansk-norske hovedstaden. Som ung dro han på en del reiser i Europa, spesielt reiste han til England og Frankrike.  Ludvig Holberg er kjent for å være en vitenskapsmann, dikter og klassisist, og som en essayist. På turene sine til Europa kom han i kontakt med litterære og filosofiske strømninger, klassisismen og opplysningsfilosofien. Holberg blir sett på som den viktigste representanten for disse strømningene i Danmark-Norge på 1700-tallet. 

Som vitenskapsmann, skrev Holberg mye om historie og samfunnskunnskap. Holberg var en historieforteller og han ønsket å underholde og å popularisere. Han var en flink vitenskapsmann, og i to av historieverkene sine forteller han om store menn og kvinner som har påvirket historiens gang.

Diktningen til Holberg var ofte inspirert av romerske forfattere, som Horats, Plautus og Vergil. For klassisistene var det greit å låne og bearbeide en annens verk dersom det ble et godt resultat. I komedien Den Stundesløse, har Holberg lånt deler av handlingen fra en annen dikter, Molière. I tekstene sine gjør alltid Holberg seg alltid til talsmann for den gylne middelvei, og han protesterte mot barokkens språklige utskeielser. Holberg mente at man ikke måtte være for opptatt av regler slik at publikum kjedet seg. Det var nødvendig å blande inn litt “galskap” for å gjøre teksten morsom og underholdene. 

Ludvig Holberg

 

Erasmus Montanus (1731) er en komedie skrevet av Ludvig Holberg. Hovedpersonen Erasmus må velge mellom å få gifte seg med sin forlovede Lisbed eller oppgi sin overbevisning om at jorda er rund. Selv om Erasmus mener jorda er rund, noe som er riktig, framstår han likevel som latterlig. Når Holberg skriver om at Erasmus mener moren sin er en stein fordi hun ikke kan fly, kritiserer Holberg samfunnet i flere retninger. både det sneversynte bondesamfunnet og det lærde snobberiet ved universitetene.