Repetisjon av Middelalderen, pensum Vg2

Muntlig eksamen nærmer seg og det er ikke umulig at jeg kommer opp i norsk muntlig. Derfor blir denne dagen brukt til repetisjon av det vi lærte i Vg2. Jeg tenkte å repetere middelalderen (ca. 500 til ca. 1500 e.Kr.). 

Jeg har gjort noen repetisjonsspørsmål tilhørende denne tidsepoken fra Spenn 2, læreboken for Vg2-elever:

Tett på teksten, side 16

1. "I middelalderen var Europa dominert av en internasjonale kultur. Kirkens ritualer, og de som skrev, benyttet seg i stor grad av latin. Den kristne tro var fundament for folks oppfatning av livet og verden. Å stå utenfor det religiøse fellesskapet var praksis umulig. Ingen satte spørsmålstegn ved Guds eksistens, den ble tatt for gitt."
   Jeg tenker at middelalderen var så dominerende fordi det var rundt den tiden kristendommen kom til Norge.
    

2. Menneskene som levde i middelalderen trodde de levde mellom de onde og de gode. Derfor var kirken en redning. De hjalp folk med å ikke komme på villspor bort fra det kristne fellesskapet. Derfor var bønn en veldig viktig ting for menneskene på denne tiden. Folk trodde på engler, demoner og overnaturlige vesener.
    

3. Middelalderens kosmologi var for det meste ikke hentet fra den kristne vitenskapen. Her var jorden universets sentrum og det var ca. 6000 stjerner som var festet til bevegelige krystallsfærer. Det var også slik at alle fysiske fenomener var satt sammen av de fire elementene: ild, jord, vann og luft. På denne tiden var det Aristoteles som var den dominerende naturviteren. Hans forklaringer på ting var sett på som den endelige sannheten.
    

4. Gotikken begynte i Frankrike på 1100-tallet. Den sprette seg fort til resten av Europa. Gotikken er en tid som handler om kunst og arkitektur, men den skapte også en ny forståelse av Kristus. Den seirende himmelkongen med krone og sverd ble byttet ut med den lidende Kristus på korset. Meningene om Maria ble også erstattet her. Maria-dyrkelsen ble noe nytt - folk ville heller snakke med en kvinne enn Guds egen sønn. På denne tiden handlet kristendom om å ta opp gammel synd (Abélard fra Frankrike fant opp dette).
    

5. Abélard sin historie er en fortelling om et levende menneske på godt og vondt. Han er den første personene fra middelalderen som vi virkelig får et nært inntrykk av. Det skyldes mye av at han skrev en personlig beretning om sitt liv der han forteller en dramatisk historie. Sentralt i historien står hans kjærlighet til Héloïse.   
    

6. I boka "Kongespeilet" står det at kongen må opptre i tråd med Guds lov. Kongen var nemlig Guds stedfortreder på jorda, og lydighet mot øvrigheten var lydig mot Gud. Derfor var kongen rettferdig.
    

7. Det religiøse livet i Norge var styrt av kirken. Men det var liten tilgang på bibelen, og andre bøker, og det var mange som ikke kunne lese eller skrive. Kirkeårets faste merkedager ble også regulert utfra livssyklusen. Det personlige engasjementet var dermed mindre relevant. 

Middelalderen er delt inn i tre avsnitt: tidlig middelalder, høymiddelalder og senmiddelalder.

Den tidlige middelalderen kjennetegnes ved økonomisk nedgang. Andre kjennetegn er folkevandring, uro og kulturell stagnasjon. I tillegg er det verdt å legge merke til at jordbruk og selvforsyningshushold dominerte.

Høymiddelalderen faller sammen med pavekirkens glansperiode og kampen mellom verdslig og geistlig makt, korstogene og europeisk ekspansjon (vekst i handel og byutvikling og fremveksten av et fastere statssystem i Europa).

Senmiddelalderen betraktes som en oppløsningstid der befolkningen reduserte katastrofalt og nedgangen i handel og jordbruk var drastisk. Den økonomiske krisen rammet de jordeiende gruppene i samfunnet.

Litteraturen i middelalderen besto av religiøse skrifter. Tekstene dekket de ytterste hellige skriftene til de mest frodige profan, og de berørte alt i mellom. Latin var fellesspråket fro middelalderens skrifter, selv om de fleste snakket morsmålet sitt fremfor latin.

Norrøn litteratur hører til under middelalderen. Et eksempel på en saga som vi leste og arbeidet grundig med i Vg2 er Saga om Gunnlaug Ormstunge. Denne sagaen handler om unge Gunnlaug som drar fra Island på besøk hos konger og ætter i Sverige og  England. Han reiser på disse reisene for å bevise at han er mann nok til å ta Helga den fagre, sin barndomskjærlighet, til kone. På turen møter han Ravn Ånundsson som også er fra Island. De to har en hyllingsdikt-konkurranse foran svenskekongen Olav. Gunnlaug vinner og Ravn sverger hevn. Ravn drar tilbake til Island og gjør krav på Helga, som egentlig var lovet bort til Gunnlaug om han kom tilbake etter tre år i utlandet. Gunnlaug kommer for seint hjem. Når han kommer hjem er det bryllupsdagen til Ravn og Helga. Sagaen ender med at Gunnlaug og Ravn drar til Norge for å gå holmgang, en kampform islendingene hadde forbudt. Ravn blir drept av Gunnlaug, men Gunnlaug har så store skader at han dør tre dager etter slåsskampen. Helga gifter seg med en annen, men dør tidlig.

Holmgang mellom Gunnlaug og Ravn.

En annen tekst fra middelalderen vi arbeidet med i Vg2 er Pierre Abelard. Pierre Abelard (1079-1142) og Heloïs (1101-1164) var middelalderens mest berømte og mest skandaløse kjærlighetspar. De fikk et forhold med hverandre da hun var 17 og han var 39 år gammel. Abelard var på det tidspunktet Frankrikets mest kjente intellektuelle, og en glitrende debattant. Filosofisk var han opptatt av fornuftens evne til å si noe om troens innhold. Abelard skapte en ny kristendomsforståelse der han la mer vekt på Kristi kjærlighet og mindre vekt på Guds sønn som mektig himmelkonge. Heloïse var en ung og veldig begavet jente som var interessert i lærdom. hun beundret Abelard grenseløst. de ble kjent med hverandre og Heloïse ble gravid. Det var en skandale! Abelard presset henne til å gå i kloster og der ble hun resten av livet. brevvekslingen mellom de to ble stående som en av de mest personlige tekstene fra middelalderen. det er både ridderddiktningens syn på den umulige kjærligheten og romantikkens tro på den store kjærligheten.