Det moderne prosjektet

Les Grip teksten s. 31−36 og skriv ein korttekst om Henrik Wergeland og Det moderne prosjektet. Ta utgangspunkt i teksten Dovenskab i Regnveir (s. 337 i Grip teksten) og vis korleis Noregs betydeligaste diktar i den romantiske perioden også sto for idear som høyrer heime i det moderne prosjektet. Teksten skal skrivast på bokmål og leverast inn på ITSL i mappa Andre oppgåver.

Henrik Wergeland og det moderne projektet

Det er fire kjennetegn fra 1700- til 1850-tallet som beskriver hva det moderne prosjektet er - frihet, fornuft, opplysning og fremskritt. Tanken om at du kunne bestemme  over deg selv, og være et fritt menneske, slo fler og fler mennesker på denne tiden. Like rettigheter for alle mennesker henger sammen med menneskerettighetene og ble utarbeidet og satt ut i livet på 1700-tallet. Fornuften er det andre kjennetegnet for det moderne prosjektet, og gikk ut på hvordan man kunne få et bedre liv ved å bruke logikk, argumentasjon og bevisførsel. Det oppsto også en sterk tro på nytten av kunnskap og opplysning på denne tiden, som er det tredje kjennetegnet. Opplysningen skulle man få gjennom skolegang, leksikon og andre bøker, aviser og tidsskrifter. Det siste kjennetegnet, fremskritt, er det som blir sett på som selve drivkraften i det moderne prosjektet. Det var på tide å vende blikket framover i tid, ikke gå tilbake til antikken eller renessansen.

Henrik Wergeland var en betydningsfull dikter fra romantikken, og mange av ideene og standpunktene han sto for hører hjemme i det moderne prosjektet. Gjennom livet kjempet Wergeland for kulturell og språklig løsrivelse fra Danmark, feiring av 17. mai og jøders rettigheter til adgang inn i Norge. Paragrafen der det står at jøder ikke var velkomne i landet, ble ikke endret mens Wergeland levde, men bare seks år etter hans død ble paragrafen endret på. Mange jøder i Norge satt stor pris på Wergelands innsats, og i dag er det fortsatt jøder som kommer for å legge blomster på graven hans.

Wergeland hadde også medfølelse for de fattige og han hjalp dem med å få sine rettigheter, og han var sterkt imot klasseskille - alle mennesker skal bli behandlet likt. Han sa det måtte skapes en ny samfunnsorden der embetsverk, militærvesen og alle produktive snyltere ble avskaffet, og at bønder, borgere og arbeidere ble bundet sammen av en ny brorskapsreligion uten dogmer og uten kirke. Bladet "For Arbeidere" ga Wergeland ut i 1840-årene, og en av tekstene hans, "Dovenskab i Regnveir", beskriver akkurat hvordan arbeidere hadde det på denne tiden. Wergeland gjorde mye for at arbeidere skulle bli behandlet på samme måte som andre borgere.

Selv om Wergeland ikke levde på de tidspunktene ideene hans ble brukt, har han likevel hatt stor innflytelse og betydd masse for landet etter hans død. Vi har 17. maifeiring, vi er ikke en del av Danmark lenger, jøder har adgang til landet, vi har likestilling mellom kvinner og menn, og mellom "klassene" i samfunnet. 

Realismen vs. Nyrealismen

Hva er forskjellen mellom realismen på 1800-tallet og naturalismen på 1900-tallet? 

En viktig forskjell er at samfunnsproblemene fikk en stor plass i skjønnlitteraturen. Det hadde skjedd et industrielt gjennombrudd i Norge på 1900-tallet, og det skjedde en økonomisk vekst. Det første til at folk flyttet inn til byene og det ble en stor økning i arbeiderklassen. Forfatterne på denne tiden skildrer hvordan arbeiderne hadde det der de også trekker inn moralske problemer til medmennesker og deres situasjoner. 

På 1800-tallet skjedde det mye. Det er på denne tiden det moderne samfunnet vokser frem og det blir mye konsentrasjon på menneskers frihet og selvstendighet. I litteraturverden ble det ofte skrevet om konflikter mellom menneske og samfunnet. Forfattere skrev om hvordan samfunnet hindret menneskenes frihet. Et godt eksempel på denne er konflikten vi finner i dramaet "et Dukkehjem" av Henrik Ibsen. Nora, som er hovedpersonen, sier: "...komme etter hvem som har rett, samfunnet eller jeg". 

Realistene trodde menneske kunne forme sitt eget liv ved å gjøre de riktige valgene, noe som er et veldig positivt menneskesyn. De ønsket å beskrive en virkelighet som fremsto mest mulig sann og troverdig. For å få dette best mulig fram, skrev realistene om troverdige personer i samtiden. De ble beskrevet slik av de ble sannsynlige for leseren, samtidig som de skulle kritisere større samfunnsgrupper og ikke enkeltpersoner. Derfor fikk karakterene egenskaper som gjorde dem til representanter for en gruppe. prester beskrev hyklerske, lærer som autoritære og dumme. Karakterene ble betegnet som "typer". Ved å gjøre dette, skapte forfatteren sympati eller antipati hos leseren, fordi leseren ledes til en oppfatning av hva som er rett og galt. Dermed viste realistiske kunstnere det paradoksale å komme med objektiv samfunnskritikk. 

På 1900-tallet ble det stilt samfunnsspørsmål, særlig spørsmål til skyggesidene ved det nyutviklede industrisamfunnet, og de sosiale og politiske spørsmålene blir satt i stort perspektiv. Realistene skildret "typene" sine, men nyrealistene kombinerte samfunnsskildringene med psykologiske skildringer med individet satt i fokus. Disse individene blir stilt ovenfor etiske valg, og man får se hvordan de takler dem. I tillegg kommer nye sosiale klasser med i litteraturen, og de blir skildret slik forfatterne kjenner dem av egen erfaring. Ingen detaljer blir utelatt i romanene. Dette er tiden der sannheten kom fram i litteraturen og de stusslige kårene ble ikke hemmeligholdt for resten av befolkning lengre. Et eksempel på dette er novellen skrevet av Amalie Skram, "Karens Jul". Dette er en novelle som handler om en ung jente, Karen, som har et nyfødtbarn men ikke noe sted å gå så hun oppholder seg i et ferjemannshus. Det er en politimann som finner henne og gir henne tillatelse til å bo der fram til julen. Når politimannen går forbi ferjemannshuset finner hun Karen og ungen hennes frosne og døde. Dette er tydelig en tekst fra nyrealismen fordi det blir ikkelagt skjul på hvor ille Karen har det. Den har en trist ende, i og med at Karen dør på selveste julaften.   

Sværmere (1904)

1. Gi et handlingsreferat av Sværmere som viser oppbygginga av romanen.
   Handlingen skjer på et lite handelssted i Nordland. Vi møter Mack, driveren av fiskelimsfabrikken,  som bor der sammen med barna sine Fredrik og Elise. En annen person vi møter er den geniale Rolandsen. Rolandsen er en oppfinner, og en dag klarer han å finne opp et bedre fiskelim enn det Mack allerede produserer. Han ønsker å sende telegram til Tyskland for å høre om noen vil kjøpe oppfinnelsen hans, men dette koster penger. Dette er penger Rolandsen ikke har. Et innbrudd hos Mack skaper oppstyr, og det blir utlovet en dusør for tyven. Rolandsen ser på dette som en mulighet, og tar skylden for innbruddet som han ikke har begått. Mack holder ord og gir Rolandsen 400 riksdaler for å ha vært ærlig. Disse bruker han på telegrammet til Tyskland, og får tilbake et tilbud om 100 000 riksdaler for oppfinnelsen hans.
2. Presenter hovudpersonane i Sværmere:

• Ove Rolandsen: Er telegrafist i handelbygda. Han er ikke veldig seriøs når det kommer til arbeid, han er mer opptatt av sideyrket sitt; oppfinner. Selv om han er forlovet med Varie Van Loos, som er stuepiken til Mack, topper han ikke med å ligge med andre damer. Siden har er så godt likt i bygda, skaper det ingen problemer for han.
   

• Handelsmannen Mack: Ressursterk forretningsmann, og han dominerer i bygda. Fabrikken, som er grunnlaget for formuen hans, produserer varer brukt i fiske. Mack virker som en rettferdig mann og han holder det han lover.
   
• Elise Mack: Datter av handelsmannen mack. Hun er vakker og får masse oppmerksomhet av Rolandsen. Hun hjelper faren sin med fabrikken, sammen med broren. Elise er usikker på om hun skal velge den rike kapteinen eller Rolandsen.
   

• Presten: Han er ny i byen, og førsteinntrykket folk har av han er at han er rik. Grunnen til dette er fordi kona hans har en voldsom utstråling. Egentlig er presten fattig, og han er en streng mann som praktiserer sin tro til punkt og prikke.
   

• Prestefrua: Liker å gå på tur i bygda. Hun samler på steiner, fordi de er gode å holde i. Prestefrua er hemmelig forelsket i Rolandsen.
   

• Enok: Har bare ett øret og personligheten hans er merkelig. Enok var mannen bak innbruddet hos Mack.
   

• Marie van Loos: Er forlovet med Rolandsen. Hun er beskymret over han, og hvor han er, fordi hun vet om hans gamle vaner.
   

• Klokkerdottera Olga: tok over jobben som stuepike for Marie Van Loos. Hun forelsker seg i sønnen til Mack, og de får et forhold sammen.

3. Kva er det mest sentrale i romanen? Temaer som skiller seg ut et kjærlighet og penger. Penger er ofte motivasjonen som får handlinger til å skje, og det er det sammen med kjærlighet. Det oppstår en del konflikter i Sværmere og det er ofte pga. kjærlighet og penger.  

Kildebruk, kildekritikk og kildehenvisning

I dette innlegget skal jeg vise et eksempel på hvordan å føre kilder og kommentere hva som kan være vanskelig med dette. I tillegg skal jeg forklare hvorfor dette er pålitelige kilder, og hvilke kilder som er pålitelige og hvilke som ikke er det.

Vi sier at jeg skal skrive en tekst om artikkelen "Mange muslimer får fordommer mot jøder inn med morsmelken", som var den første artikkelen som kom opp da jeg gikk inn på aftenposten i dag. Da starter jeg med en innledning, der jeg presenterer hva jeg skal snakke om, og videre presenterer jeg kanskje religionene Islam og Jødedommen slik at artikkelen kanskje  blir litt lettere å forstå. Så vil jeg komme dypere inn på selve artikkelen, og da har jeg med sitater jeg jeg henviser meg til artikkelen i min tekst.

Det betyr at i slutten av teksten min er jeg nødt til å skrive en kildeliste. Men hvordan?

Jeg bruker Word til å skrive kildeliste:

1. Trykk Referanser

2. Sett inn sitat

3. Legg til ny kilde
4. Fyll ut skjema (husk: er det en bok, nettside, film osv)

5. Trykk bibliografi
6. Sett inn bibliografi

Er disse kildene pålitelige?

Ja! Aftenposten er en pålitelig nettside fordi det er en avis som er blitt godkjent av staten, og de for lov til å skrive det de skriver fordi det er sant, det er sannheten. Store Norske Leksikon, som også finnes i bokform, er også en pålitelig kilde, fordi det er skrevet av mennesker som har utdannelse og kunnskaper om det de skriver om.

Upålitelige kilder er de nettsidene som blogger, daria.no, og andre nettsider der bare en privatperson skriver informasjon. 

Språkdebatt og språkplanlegging i Noreg og Norden på 1800-talet

1. Kva mål er Grunnlova skriven på, og kvifor vart skriftspråket ei viktig kampsak på 1800-talet? Nynorsk. Viktig fordi den nye norske staten kom til i en tid da de intellektuelle i Europa mente at språket var det fremste kjennemerket til en nasjon. Og det var folket og folkekulturen, ikke overklassen, som var kjernen i nasjonen.

2. Språket vart eit viktig element i nasjonsbygginga i Noreg, Finland og på Færøyane på 1800-talet. Peik på likskapar og skilnader i språkutviklinga i desse områda og forklar kvifor språkspørsmålet ikkje blei noen stor sak i Sverige og Danmark. Finland lå under Sverige slik Norge lå under Danmark. Og de snakket svensk, slik vi snakket dansk i Norge. Finner og nordmenn tenkte likt da det kom til at man følte seg mer som en nasjon om landet hadde sitt eget språk. Norge og Finland var gikk den samme veien fram hit, fordi finnene bestemte seg for også å bruke det nye skriftspråket som talemål. Det var overklassen som startet med å snakke det nye skriftspråket, fordi de mente at det finske språket var et mer ekte uttrykk for Finland som nasjon. Dersom den norske overklassen hadde handlet likt som overklassen i Finland, ville vi mest sannsynlig ha snakket nynorsk i Norge i dag. Men dansk språk med norsk uttalelse og en del norske ord og former ble med tiden veldig lett oppfattet som norsk. Svensk derimot ville alltid være svensk, uansett hvor finsk uttalelsen ble. 

Færøyene hadde hadde ingen tilsvarende politisk endring som i Finland og Norge. Skriftspråket på Færøyene var som i Norge, dansk, og beboerne på Færøyene snakket færøysk, slik vi snakket norsk i Norge. I motsetning til Norge og Finland, var det ingen overklasse på Færøyene som brukte "herremålet" som dagligtale. Færøysk var dessuten veldig annerledes fra dansk, derfor lærer barn dansk som fremmedspråk en dag i dag, på skolen.  

3. Gjør greie for språksynet til diktaren Henrik Wergeland (1808–1845) og historikaren Peter Andreas Munch (1810–1863) som representerte kvar sin leir i språkdebatten. Kven av dei meiner du hadde størst føresetnader for å få gjennomslag for synet sitt? Kvifor? Henrik Wergeland var en tilhenger av Ivar Aasen, var med på å utløse ordskriften, nynorsk. Peter Andreas Munch mente det beste ville være å ta et av de reneste bygdemålene, og gi det en ordentlig form. 
 
4. Mange meiner at språket i Asbjørnsen og Moe sine eventyrsamlingar er det som har hatt mest å seie for utviklinga av norske bokmålet. Kvifor? Asbjørnsen og Moe samlet folkeeventyr som hadde blitt fortalt fra menneske til menneske, og skrev dem ned. De benyttet det danske skriftspråket, men med en gang de begynner å fortelle eventyrene endrer stilen seg. Nå blir det blandet inn norske ord og setninger i språket deres. Asbjørnsen og Moe satt i gang n gradvis fornorskning av det danske skriftspråket, sammen med Wergeland. Derfor er det mange som sier at deres eventyrsamlinger har hatt mye å si for utviklingen av det norske bokmålet.  
  

5. Teikn eit portrett av Knud Knudsen og gjer greie for språksynet hans. Kva diktarar støtta og tok i bruk fornorskingslinja? Finn teksteksempel. Knud Knudsen er født og oppvokst i en bondefamilie i Agder, og han er kjent for å gjort en innsats med å skape et egent norsk skriftspråk. Knudsen samarbeidet mye med Ivaar Aasen da det var snakk om et eget norsk skriftmål. De hadde mange like meninger, men Knudsen ville reformere dansken, altså bare fornorske den litt, men Aasen ville lage et helt nytt skriftspråk. Men Knudsen mente at hans og Aasens arveid ville føre sammen til det samme målet til slutt.  

"Disse to Veje til et virkleigt norsk Sprog er forresten kun forskjellige, hvad Udgangspunktet og den første Strækning angaar; siden løber de utvivlsomt sammen". 

 Her ser vi at det er brukt noen danske og noen "gammel norske" ord. 

 

6. Teikn eit portrett av Ivar Aasen og gjer greie for språksynet hans. Kva diktarar støtta og tok i bruk Landsmålet? Finn teksteksempel. Ivar Aasen er kjent som Nynorskens far, fordi han kjempet så hard for at Norge skulle få sitt eget skriftspråk. Han ville ikke bare fornoske det danske språket, men starte helt på nytt. Han ville at Norge skulle få sitt helt eget skriftspråk, fordi det ville styrke landet som en nasjon. Så han reiste rundt i landet og samlet inn ord fra forskjellige dialekter folk snakket rundt på landet. 

"Det er ikke min Hensigt at fremhæve nogen enkelt af vore Dialekter; nei ingen saadan bør være Hovedsprog, men dette skulde være en Sammenligning af, et Grunlsg for dem alle". 

Samtidig dom vi får et innblikk  i var Aasen mente her, ser vi også at hans språk ligner mye mer på det språket vi har i dag enn språket Knudsen brukte. 

 
7. Forklar Knudsen sitt slagord: ”Gradvishetens vej, ikkje bråhastens vej”. Du må ta deg tid, ikke haste deg igjennom ting du må gjøre. Han sa vel dette i sammenheng med å gi Norge et eget skriftspråk. Det var ingen vits å forte seg meg å lage et skriftspråk, det var lurere og dannet et nytt språk gradvis, fordi språk endrer seg og det er mange ulikheter blant dialekter. Om det skal skje forandringer må de skje sakte og gradvis, slik at folket fikk tid til å venne seg til det.
 
8. Gjør greie for rettskrivingsmøtet i Stockholm i 1869. Kva var bakgrunnen, kven deltok og kva blei resultatet? Rettskrivningsmøte i Stockholm i 1869 var hovedpunktet i den språklige skandinavismen. Knudsen, Ibsen og Bjørnson var iverige skandinaviser der Knudsen og Ibsen var de norske representantene i møtet. Det ble lagt fram reformer som senere i stor del har vært gjennomført i alle de skandinaviske landene.
 
9. I 1878 vart det vedteke at ”Undervisningen i Almueskolen saavidt muligt skulle meddeles paa Børnenes eget Talesprog”. Kva var grunnane til det? Utsagnet sier at det ikke lenger var påtvunget å snakke bokspråket for elever i norsk skole. Pedagogene skulle bruke elevenes egne dialekter i undervisningen. Man så nå at Norge var sin egen stat. Som tidligere nevnt var en stat sitt største kjennetegn språket. Siden Norge nå hadde fått sitt eget språk var det også en egen stat.

Knut Hamsun

Knut Hamsun, eller Knud Pedersen som var navnet hans, ble født i 1859 i Vågå/Lom. Hamsun er en kjent norsk forfatter, og han regnes som en av de som står for opphavet til den moderne roman, og han ble tildelt Nobelprisen i litteratur i 1920. Han har skrevet mange romaner, diktsamlingen Det vilde Kor, noveller, noen skuespill, en reiseskildring og et par essay og debattartikler i dagspressen. Men det var romanen Sult som var hans gjennombrudd.

Sult er en roman skrevet i jeg-form. Den handler om en fattig og ung mann som lever av å være forfatter i Christiania. Om han får tilfeldig får penger på en måte som kan tenkes å være tvilsom, får han alvorlige anfektelser, selv om han er avhengig av disse pengene, ellers vil han dø. Han er har også en tendens til å gi pengene til de som har det enda verre enn seg selv, og det gjør det ikke noe bedre for han selv. Denne hovedpersonen lider også av psykiske svingninger, og de er voldsomme. En dag når han passerer en kvinne på gaten blir han med ett forelsket og han begynner å fantasere. De krysser hverandres veier en dag og begynner å prate sammen. Det er ikke mange gangene de får møte hverandre, og den unge mannen husker henne alltid som den fantasipersonen han fantaserte om.

Mangelen på penger får konsekvenser. Hovedpersonen blir mer og mer ynkelig. Han mister håret, må pantsette klær som fører til at han fryser og får masse feberanfall. Det er en kritisk tilstand han er i, men hver gang man tror det skal gå galt er det alltid noe som redder han for kortere tid.

Romanen inneholder mye tanker, refleksjoner, stemningsliv, fantasier og uforutsette innfall hovedpersonen har.

I denne romanen viser Hamsun hvor desperate mennesker blir når de er sultne og fattige. Romanen er et eksempel på hvordan det irrasjonelle sjelelivet får spillerom i situasjoner der enkeltmennesker lever i et mentalt grenseland. 

Modernismen

Modernisme fant sted rundt 1800-tallet til utover 1900-tallet. Det betegner en mengde kulturelle bevegelser med opphav i de store endringene som fant sted i vesten på denne tiden. Disse bevegelsene var ofte innen kunst, arkitektur, musikk, litteratur og kunsthåndverk.

Tankegangen i modernismen la vekt på menneskers evne til å skape, forbedre og forandre sine omgivelser. Disse tankene fikk de ved inspirasjon fra vitenskapen, teknologi og eksperimentering. På denne tiden gikk folk inn for å undersøke alle sider av tilværelsen på nytt , fra handel til filosofi. Formålet var å finne ut hva som svekket fremgangen for deretter å kunne finne nye og mer progressive måter å oppnå de samme tingene på.

Kilder:

Store Norske Leksikon 

Wikipedia 

Anbefales... eller slaktes!!

Jeg leste boken "Uglies" skrevet av Scott Westerfeld  i sommer. Boken er den første av fire bøker i serien om Tally Youngblood som lever i fremtiden. Tally er snart 16, og når hun fyller 16 kan hun endelig gå gjennom en plastisk operasjonen alle på hennes alder venter på. Bestevennen hennes, Peris, og de andre, har allerede gjennomgått operasjonen og nå venter hun i "Uglyville" alene. Tally møter Shay etter en de risikable turene sine inn til "New Pretty Town". Shay er helt annerledes enn Tally når det kommer til tanker om den plastiske operasjonen. Tally vil ikke ta operasjonen, og vil heller prøve å finne "The Smoke", der flere gamle venner av henne har rømt til fordi de ikke vil ta operasjonen. (Du kan også fortsette å bo i "Uglyville" og ikke ta operasjonen, men da vil du være mye alene fordi det er det ingen som vil). Shay klarer så vidt å overtale Tally til å bli med, men dagen før bursdagen deres, som tilfeldigvis er på samme dag, velger Tally å bli igjen.  Tally drar til sykehuset dagen etter men operasjonen hennes blir stoppet. Hun møter Dr. Cable fra "The Specials" som gir henne to valg: å finne Shay eller forbli en outsider resten av livet. Tallys valg forandrer hennes verden for alltid.

Jeg anbefaler denne boken fordi den er full av action. Det mye "Hoverboard"-kjøring, klatring på utsiden av bygninger og  stunts som aldri ville vært mulig for en 16 år gammel jente. Jeg synes også hvordan det er fascinerende hvordan Westerfeld ser for seg hvordan jorda vil bli om mange år. Alle går gjennom en operasjon der man blir forvandlet helt. Du er så vakker at "Uglies" så vidt klarer å se på deg. Du stråler! I tillegg får du operert nye muskler, "Pretty"-muskler, og alle arr og urenheter blir fjernet. Under operasjonen endres også noe i hjernen din som gjør deg "dum" og du tenker ikke de samme tankene som før. Westerfeld har også et poeng, fordi folk i dag er altfor opptatte av utseende, og å være "perfekt". Overskrifter som "Få den perfekte kroppen" eller "Få den perfekte huden" er overskrifter vi ser daglig.

Boka er lettlest og  underholdende. Da jeg var ferdig med bok en begynte jeg rett på bok to for å vite hva som ville skje med Tally og vennene hennes. Utrolig spennende!!  

Lekse til 24. september

Vi fikk i lekse å se dette klippet fra filmen Trainspotting. Oppgavene som fulgte med filmen var: tenk gjennom hvordan en film forteller eller kan fortelle en historie. Hvilke virkemidler blir brukt? Hvordan skiller filmfortellingen seg fra skjønnlitterære fortellinger?

I filmen får vi se en mann ta en heroin sprøyte, og han havner på sykehus. Kamera er rettet mot mannens arm hele tiden mens han tar sprøyten og vi får et inntrykk av hvordan virkning den har på han. Vel, først må jeg si at jeg personlig ikke liker å se på slike filmer. Det er ekkelt og jeg har et veldig negativt synspunkt til narkotika. 

Denne filmen kan fortelle en historie om en mann som ønsker å bli lagt merke til. Det kan hende han går på heroin fordi det får han til å føle seg bedre, "det gir han vinger", og han er avhengig, men det kan også være at han ønsker å få hjelp. Tenkt deg at denne mannen er avhengig av narkotika, men ønsker å slutte fordi han har en dyster fortid. Dermed tar han en overdose heroin slik at han blir lagt inn på sykehuset der han får hjelp.   

Virkemidlet jeg først legger merke til er at vi få "se" hvordan mannen ser. Altså har de tatt bort litt av linsen på kameraet på begge sider. Vi får dermed et lite innblikk i hvordan har ser verden rundt seg nå. 

I skjønnlitterære fortellinger ville det ikke bli beskrevet på en så grundig måte hvordan han tar sprøyten slik vi får det vist i filmen. Dette er også lettere å vise ved å dramatisere det, men i skjønnlitterære fortellinger ville vi ikke fått det så grundig beskrevet, mener jeg. 

Hvem mente hva?

Fra 1700-tallet til midten av 1800-tallet var det mye som endret seg i Europa. Det vokste det fram blant forfattere, samfunnsengasjerte mennesker og filosofer en tro om at menneskene selv kunne gjøre verden til et bedre sted. Denne store kulturbevegelsen er den vi i dag kaller "Det moderne prosjektet".  Kjennetegn på det moderne prosjektet, også kalt "modernitet", er troen på framskrittet, fornuften, opplysningen og det frie menneske. I dette innlegge skal jeg oppsummere hvordan fem kjente personer fra denne tiden har bidratt med ideer under denne tidsepoken.  Jeg starter med John Locke, etterfulgt av Jean-Jacque Rousseau, Voltaire, Denis Diderot, og avslutter med Charles Darwin.

John Locke er en av dem som startet med å forme ideer bak det moderne prosjektet. Mange av verkene hans var innenfor filosofien. Han stilte spørsmålene som "Hvordan får menneske ideer og tanker?" og "Hvordan får menneske kunnskap"? Lockes svar på spørsmålene var at menneskene er født uten noe viten og at vi får kunnskapen, tankene og ideene er at alt dette kommer av erfaringer vi har gjennom livet, altså sansene.  Locke kom ikke bare med slike spørsmål og tekster. Han skrev også bøker som handlet om toleranse og styresett. Ideen hans om at de som styrer landet er folkets tjenere, skulle få stor betydning for politisk teori og samfunnsutvikling senere i tiden.

Jean-Jacque Rousseau er en mann som har sagt mye som ga han stor innflytelse både i sin samtid og i ettertid, og han æres for å ha gitt gode ideer og inspirasjon til den franske revolusjon. Rousseau var et naturmenneske og mente at mennesker levde et kunstig liv fordi de var mer opptatt av kultur og vitenskap. Sitatet "Tilbake til naturen!" er noe Rousseau er kjent for, fordi han mente den beste tilværelsen var en naturtilstand som menneske hadde forlatt. Rousseau hadde også tanker rundt skole og utdanning, og mente at kunnskapen barna ble lært ikke var så viktig. Det var mer viktig at barna fikk stille spørsmål. Jentene trengte heller ikke ha samme skolegang som guttene, mente Rousseau, fordi de skulle lære seg å passe på hjemmet. Denne uttalelsen begrunner Rousseau med at den kvinnelige naturen er annerledes enn mennenes, og at oppdragelsen skal støtte opp under denne naturen. Dette viser at den moderne Rousseau viser et tradisjonelt syn på kjønnsrollene.

Den tredje personen som ble lagt merke til på denne tiden var Voltaire. Voltaire kritiserte det franske samfunnet - maktmisbruken, hykleriet og urettferdigheten-, og kirken. Voltaire tolket kristendommen slik at Gud var som en skaper, ikke en åpenbarer eller en som styrer verden. Selv om Voltaire ble fengslet to ganger for meningene sine, stoppet ikke det han i å mene det han mente, eller å formidle det videre.

Denis Diderot var hovedredaktøren for den franske leksikonet Encklopedien. Leksikonet inneholdt preget av modernitetens ideer, som vitenskapelig tenkemåte og kritisk holdning til det bestående. Det leksikonet gjorde var å formidle opplysning og kunnskap til folket.

Charles Darwin er en verdenskjent vitenskapsmann. Han fant vitenskapelige bevis på at mennesker og dyr hadde endret seg gjennom mange millioner av år. Teoriene stred imot bibelen, og han møtte mye motgang, men de førte også til nye yrker og fagområder som pedagogikk , psykologi, sosiologi og det moderne rettsvesen. Mange begynte å tvile på den kristne tro eller at Darwin kom med teoriene sine, og siden teoriene var vitenskapelig bevist var det mange som stilte spørsmålet "kan vi både tro på en gud og vitenskapens forklaringer?" Spekulasjonene  rundt dette gjorde til at all vitenskapen som var truende mot den katolske kirke, ble forbudt.

Selv om de fem personene som er skrevet litt om over, ikke fikk den oppmerksomhet de kanskje ville hatt, vet vi at den har de fått i etterkant. For eksempel teoriene til Darwin er nevnt og beskrevet i alle naturfagsbøker, og forskere bruker dem enda til forskning.