Språkdebatt og språkplanlegging i Noreg og Norden på 1800-talet

1. Kva mål er Grunnlova skriven på, og kvifor vart skriftspråket ei viktig kampsak på 1800-talet? Nynorsk. Viktig fordi den nye norske staten kom til i en tid da de intellektuelle i Europa mente at språket var det fremste kjennemerket til en nasjon. Og det var folket og folkekulturen, ikke overklassen, som var kjernen i nasjonen.

2. Språket vart eit viktig element i nasjonsbygginga i Noreg, Finland og på Færøyane på 1800-talet. Peik på likskapar og skilnader i språkutviklinga i desse områda og forklar kvifor språkspørsmålet ikkje blei noen stor sak i Sverige og Danmark. Finland lå under Sverige slik Norge lå under Danmark. Og de snakket svensk, slik vi snakket dansk i Norge. Finner og nordmenn tenkte likt da det kom til at man følte seg mer som en nasjon om landet hadde sitt eget språk. Norge og Finland var gikk den samme veien fram hit, fordi finnene bestemte seg for også å bruke det nye skriftspråket som talemål. Det var overklassen som startet med å snakke det nye skriftspråket, fordi de mente at det finske språket var et mer ekte uttrykk for Finland som nasjon. Dersom den norske overklassen hadde handlet likt som overklassen i Finland, ville vi mest sannsynlig ha snakket nynorsk i Norge i dag. Men dansk språk med norsk uttalelse og en del norske ord og former ble med tiden veldig lett oppfattet som norsk. Svensk derimot ville alltid være svensk, uansett hvor finsk uttalelsen ble. 

Færøyene hadde hadde ingen tilsvarende politisk endring som i Finland og Norge. Skriftspråket på Færøyene var som i Norge, dansk, og beboerne på Færøyene snakket færøysk, slik vi snakket norsk i Norge. I motsetning til Norge og Finland, var det ingen overklasse på Færøyene som brukte "herremålet" som dagligtale. Færøysk var dessuten veldig annerledes fra dansk, derfor lærer barn dansk som fremmedspråk en dag i dag, på skolen.  

3. Gjør greie for språksynet til diktaren Henrik Wergeland (1808–1845) og historikaren Peter Andreas Munch (1810–1863) som representerte kvar sin leir i språkdebatten. Kven av dei meiner du hadde størst føresetnader for å få gjennomslag for synet sitt? Kvifor? Henrik Wergeland var en tilhenger av Ivar Aasen, var med på å utløse ordskriften, nynorsk. Peter Andreas Munch mente det beste ville være å ta et av de reneste bygdemålene, og gi det en ordentlig form. 
 
4. Mange meiner at språket i Asbjørnsen og Moe sine eventyrsamlingar er det som har hatt mest å seie for utviklinga av norske bokmålet. Kvifor? Asbjørnsen og Moe samlet folkeeventyr som hadde blitt fortalt fra menneske til menneske, og skrev dem ned. De benyttet det danske skriftspråket, men med en gang de begynner å fortelle eventyrene endrer stilen seg. Nå blir det blandet inn norske ord og setninger i språket deres. Asbjørnsen og Moe satt i gang n gradvis fornorskning av det danske skriftspråket, sammen med Wergeland. Derfor er det mange som sier at deres eventyrsamlinger har hatt mye å si for utviklingen av det norske bokmålet.  
  

5. Teikn eit portrett av Knud Knudsen og gjer greie for språksynet hans. Kva diktarar støtta og tok i bruk fornorskingslinja? Finn teksteksempel. Knud Knudsen er født og oppvokst i en bondefamilie i Agder, og han er kjent for å gjort en innsats med å skape et egent norsk skriftspråk. Knudsen samarbeidet mye med Ivaar Aasen da det var snakk om et eget norsk skriftmål. De hadde mange like meninger, men Knudsen ville reformere dansken, altså bare fornorske den litt, men Aasen ville lage et helt nytt skriftspråk. Men Knudsen mente at hans og Aasens arveid ville føre sammen til det samme målet til slutt.  

"Disse to Veje til et virkleigt norsk Sprog er forresten kun forskjellige, hvad Udgangspunktet og den første Strækning angaar; siden løber de utvivlsomt sammen". 

 Her ser vi at det er brukt noen danske og noen "gammel norske" ord. 

 

6. Teikn eit portrett av Ivar Aasen og gjer greie for språksynet hans. Kva diktarar støtta og tok i bruk Landsmålet? Finn teksteksempel. Ivar Aasen er kjent som Nynorskens far, fordi han kjempet så hard for at Norge skulle få sitt eget skriftspråk. Han ville ikke bare fornoske det danske språket, men starte helt på nytt. Han ville at Norge skulle få sitt helt eget skriftspråk, fordi det ville styrke landet som en nasjon. Så han reiste rundt i landet og samlet inn ord fra forskjellige dialekter folk snakket rundt på landet. 

"Det er ikke min Hensigt at fremhæve nogen enkelt af vore Dialekter; nei ingen saadan bør være Hovedsprog, men dette skulde være en Sammenligning af, et Grunlsg for dem alle". 

Samtidig dom vi får et innblikk  i var Aasen mente her, ser vi også at hans språk ligner mye mer på det språket vi har i dag enn språket Knudsen brukte. 

 
7. Forklar Knudsen sitt slagord: ”Gradvishetens vej, ikkje bråhastens vej”. Du må ta deg tid, ikke haste deg igjennom ting du må gjøre. Han sa vel dette i sammenheng med å gi Norge et eget skriftspråk. Det var ingen vits å forte seg meg å lage et skriftspråk, det var lurere og dannet et nytt språk gradvis, fordi språk endrer seg og det er mange ulikheter blant dialekter. Om det skal skje forandringer må de skje sakte og gradvis, slik at folket fikk tid til å venne seg til det.
 
8. Gjør greie for rettskrivingsmøtet i Stockholm i 1869. Kva var bakgrunnen, kven deltok og kva blei resultatet? Rettskrivningsmøte i Stockholm i 1869 var hovedpunktet i den språklige skandinavismen. Knudsen, Ibsen og Bjørnson var iverige skandinaviser der Knudsen og Ibsen var de norske representantene i møtet. Det ble lagt fram reformer som senere i stor del har vært gjennomført i alle de skandinaviske landene.
 
9. I 1878 vart det vedteke at ”Undervisningen i Almueskolen saavidt muligt skulle meddeles paa Børnenes eget Talesprog”. Kva var grunnane til det? Utsagnet sier at det ikke lenger var påtvunget å snakke bokspråket for elever i norsk skole. Pedagogene skulle bruke elevenes egne dialekter i undervisningen. Man så nå at Norge var sin egen stat. Som tidligere nevnt var en stat sitt største kjennetegn språket. Siden Norge nå hadde fått sitt eget språk var det også en egen stat.