Vi fikk i lekse å se dette klippet fra filmen Trainspotting. Oppgavene som fulgte med filmen var: tenk gjennom hvordan en film forteller eller kan fortelle en historie. Hvilke virkemidler blir brukt? Hvordan skiller filmfortellingen seg fra skjønnlitterære fortellinger?
I filmen får vi se en mann ta en heroin sprøyte, og han havner på sykehus. Kamera er rettet mot mannens arm hele tiden mens han tar sprøyten og vi får et inntrykk av hvordan virkning den har på han. Vel, først må jeg si at jeg personlig ikke liker å se på slike filmer. Det er ekkelt og jeg har et veldig negativt synspunkt til narkotika.
Denne filmen kan fortelle en historie om en mann som ønsker å bli lagt merke til. Det kan hende han går på heroin fordi det får han til å føle seg bedre, "det gir han vinger", og han er avhengig, men det kan også være at han ønsker å få hjelp. Tenkt deg at denne mannen er avhengig av narkotika, men ønsker å slutte fordi han har en dyster fortid. Dermed tar han en overdose heroin slik at han blir lagt inn på sykehuset der han får hjelp.
Virkemidlet jeg først legger merke til er at vi få "se" hvordan mannen ser. Altså har de tatt bort litt av linsen på kameraet på begge sider. Vi får dermed et lite innblikk i hvordan har ser verden rundt seg nå.
I skjønnlitterære fortellinger ville det ikke bli beskrevet på en så grundig måte hvordan han tar sprøyten slik vi får det vist i filmen. Dette er også lettere å vise ved å dramatisere det, men i skjønnlitterære fortellinger ville vi ikke fått det så grundig beskrevet, mener jeg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar